Rørosmartnan 2026

Rørosmartnan i februar 2026 – for en folkefest!

Allerede to uker før avreise begynte jeg å følge med på været, og lurte på hvordan det ville bli å stå ute på åpningsseremonien i rundt -30 grader. Fredagen før åpningsseremonien på tirsdag gikk temperaturen opp til -15 grader og værforholdene så lovende ut. Mandag morgen ble mitt kuldesolide tøy som frivillig i Holmenkollen skiftet ut til vanlig vintertøy da temperaturen lå an til å bli -7 grader med litt snø fjoner som det ble.

Tekst & foto: Hege Bekkevold

Oppover Østerdalen ble det en kort WC stopp hos «Elgen» og litt mat på Frichs i Alvdal før ankomst tidlig ettermiddag på Røros Spa Hotell med buffet på kvelden. På tirsdagen var vi på plass 1,5 time før åpningsseremonien for den 171. Rørosmartnan, og vi fikk plass i første rekke. Det var mye å se på fra første stund; dansegrupper, sang & musikk og rein m/slede rundt på Malmplassen.

Etter at en energisk og festpyntet konferansier hadde startet showet, ble det innholdsrike åpningstaler av Ordføreren i Røros Sadmira Buljubasic og Stortingspresident Masud Gharahkhani, begge med innvandrer bakgrunn. Så slo konferansier, som viste seg å være Karianna Sommerro, til med en fin versjon av sangen «Å, æ kjinne èin kar» fra Bør Børson, og mere Johan Falkberget og Røros får man ikke.

Etter hvert kom lasskjørerne fra distriktene og Sverige med sang, musikk og informasjon om lasskjørerne fra scenen. Lasskjøring betyr transport av varer med hest og slede. Tankene mine gikk til hvilket slit med kulde, snø og vind man måtte igjennom for å komme til Røros fra bygdene og Sverige. Rørosmartnan ble nemlig offisielt etablert i 1854 etter kongelig resolusjon for å organisere den omfattende, men ulovlige, vinterhandelen som allerede foregikk. Markedet startet på grunn av behovet for å bytte varer mellom norske og svenske bygder på vinterføre, samt å skaffe forsyninger til Røros Kobberverk.

Til info var det på 1600-tallet tre store verk i Norge: Røros Kobberverk, Sølvgruvene på Kongsberg og Saltverket på Vallø utenfor Tønsberg.

Som en kuriositet åpnet jernbanen i Norge i 1854 med strekningen Oslo-Eidsvold med 68 km, altså samme år som Rørosmartnan.

Det var påfallende mange svensker på Rørosmartnan og sildeflagget var på plass. De fleste svenskene var på dagstur da svenskegrensen er nærme. På det meste har det vært opptil 100.000 mennesker innom martnan. Man kan se historie, kultur og tradisjoner skape en unik ramme og stemning som bør oppleves under Rørosmartnan på et tettsted som kun har 5500 innbyggere. De fleste av oss ble i sentrum til tidlig kveld for å få med seg alt stedet hadde å by på.

Dagen etter var det også tid til en ny tur til Kjerkgata før vi satte kursen hjem. Østerdalen ble fort unnagjort også fordi så mange så på OL på mobilen, og det ble mange OL medaljer nedover Østerdalen. Etter å ha spist middag på Myklagard kom vi tidlig kveld tilbake til Oslo Bussterminal. Alle syntes vi hadde hatt en innholdsrik og meget hyggelig tur, og det er gode minnene vi tar med oss hjem.